Rønnerne er det verneområdet vi sykler mest i, og det strekker seg over ca. 1750 ha. Området er en del av Natura 2000 og eies av ca. 350 forskjellige grunneiere og beitet av kyr og hester.

Beskrivelsen er satt inn fra www.fredninger.dk/fredning/roennenerne/

«Rønnere, som utgjør den sørligste delen av Læsø, er grønn, flat og stor, og landskapet minner på mange måter om myrområdene i Vadehavet. De to er imidlertid av svært forskjellig opphav; tidevannet, som har skapt myra, har praktisk talt ingen betydning i Kattegat og dermed heller ikke for dannelsen og den fortsatte veksten av Rønner. I det nordlige Vadehavet er tidevannsforskjellen ca. 1½ m, rundt Læsø kun 25-30 cm. Her er det vindretning og vindhastigheter som bestemmer hvor høyt vannet stiger over strandengene.

Læsø er dannet på senglasiale forekomster av leire, de såkalte yoldialene. Den ligger over det meste av øya på omtrent havnivå i dag. Over disse leirlagene ble det i ettertid avsatt sand fra steinalderhavet, og ved hjelp av landheving har lagene etter hvert dukket opp over havet. Læsø antas å ha oppstått for første gang ca. 5000 år siden for senere å bli «druknet» igjen av den stigende vannstanden i steinalderhavet. For bare 2-3000 år siden dukket Læsø opp igjen og ble til slutt den øya vi kjenner.

Læsø er derfor fullstendig en øy skapt av havet og ble, i likhet med størstedelen av Danmark, ikke formet av brebevegelser under istiden.

Dannelsen av jord startet på den nordlige delen av det som nå er Læsø, men i dag er det særlig på den sørlige halvdelen at det skapes nytt land. Rønnene tilhører med andre ord de yngste delene av Læsø og ble hovedsakelig dannet i løpet av de siste 800 årene.

De fleste steder på Læsø har landoppbyggingen skjedd ved gjentatt avsetning av strandparallelle strandvoller. Men mens strandvollene flere steder på øya kan bli 1-2 meter høye og svært tydelige, er de ganske svakt markert i terrenget på Rønnerne. Stranderosjonsmønsteret kan imidlertid gjenkjennes mange steder på Rønnerne gjennom forskjellen i vegetasjonen på høyere og lavere flater.

Årsaken til den dårlige dannelsen av strandvoller er trolig at havområdene sør for Læsø er så grunne at bølgene ikke inneholder tilstrekkelig energi til noen vesentlig materialtransport og avsetning. Det blir dermed landhøyden som får hovedansvaret for arealutviklingen på søndre Læsø. På den annen side har den også en fin hastighet på: 3-5 mm per år; Læsø er trolig den lokaliteten i Danmark som har hatt den raskeste landhevingen siden istiden.

Ordet «Røn» betyr en steinete mark eller en liten ubebodd holme. Hele området består av de 4 store fjordene: Færøn, Kringelrøn og Langerøn, som er adskilt av trange tidevannskanaler, samt Hornfiskrøn, som man må krysse et bredere, men også grunt belte for å nå. Det er også et større antall små holmer.

En stor del av de ca. 1750 ha, som verneområdet strekker seg over, oversvømmes av havet flere ganger om vinteren under storm. Det er sand- og leirflatene samt de vanlige strandengområdene som derfor har salttolerant vegetasjon. De delene som ikke er oversvømmet med sjøvann fremstår som myr eller er beplantet med skog. Store deler av Langerøn er oppdyrket.

Selv om det er sand og grus som avsettes av havet og dermed bygger opp den sørlige Læsø, preger store steiner i stor grad bildet av Rønnerne. De ble brakt hit av isen og dumpet på stedet da isbreene smeltet. I hundrevis ligger de ved siden av hverandre og gir øyet noe å holde seg i på de endeløse flatene. Steinene ble innkapslet i yoldiallaget for 12-14.000 XNUMX år siden og ble senere vasket fritt etter hvert som havbunnen steg."

Sanddyneplantasjen 
Når vi ikke sykler på Rønnerne går turen til Læsø Klitplantage. Beskrivelsen er satt inn fra www.visitlaesoe.dk

«Midt på øya og mot nordkysten ligger Læsø Klitplantage – et område med vakker og variert natur og et rikt dyreliv. Her finner du både tett barskog og vidstrakte sanddyner, og på bare noen få kilometer kan du bevege deg gjennom flere forskjellige typer vakre landskap.

Læsø Klitplantage er ikke særlig gammel. På 1930-tallet begynte staten å plante områder med furu og sitkagran. Det er gode muligheter for å oppleve hvordan naturen utvikler seg i et så ungt skogsområde. Tidligere var det omfattende furuskog på Læsø.»